11/10/2024
Glad Navratri til alle! Festivalen på ni netter som feirer den guddommelige feminine formen og gudinnen Durgas seier over Mahishasura. De sier at et bilde kan si mer enn tusen ord! For meg bringer dette bildet her av en typisk Navratri fest måltid for Durgashtami eller den åtte dagen av Navratri tilbake en horde av minner. Gode minner fra en bekymringsløs barndom da jeg vokst opp i et flerkulturelt miljø med naboer fra alle deler av India. Chana: brune kikerter sautert i en syrlig, krydret saus og deilig uten bruk av ingefær og hvitløk som mange forbinder som en typisk del av indisk matlaging, Puri: Myk og luftig frityrstekt hveteflatbrød og suji halwa: semulegryn stekt med ghee og nøtter, kokt i sirup smaksatt med safran og kardemomme.
Hvert år under Navratri inviterte hinduistene alle jentene i leiligheten der jeg bodde som en nysgjerrig femåring og tryllet frem denne festmaten med en mindre variant eller to. Bhargava Aunty laget dahi aloo og tørr bhindi ( okra) i tillegg til chana, poori og halwa, Halder Aunty laget nolen gurer payesh (risgrøt med palmejagg) i stedet for halwa. Jeg må innrømme at jeg ikke visste at det var det det ble kalt den gang, lærte det mye senere av moren min mens jeg hørte på anekdotene hennes fra barndomsdagene og tidene hun spiste slike tradisjonelle måltider. Rahuls mor (jeg kan se henne tydelig for meg i minnene mine, men husker ikke navnet eller etternavnet hennes, bare at de var fra Nord-India) serverte alltid halwa og chana på den gigantiske poorien som pleide å bli plassert på et fancy stålfat som ble begavet til oss jenter sammen med maten. Det pleide å være en lettelse å slippe å spise opp måltidet der og da, for når vi kom til den øverste etasje der hun bodde, ville alles mager allerede være fulle av de forskjellige måltidene som ble inntatt i hjemmene på nivåene under. Under Ramzan koste vi barna iftaar-måltidene hjemme hos Nilofer og nytet Biryani på den viktigste Eid-dagen. Om julen spiste vi alltid plommekake og hjemmelaget nevris (sprøstekt empanada-formede bakverk fylt med søtet kokos og tørr frukt, kalkal (hvetefritter) og rosetter (en julekake som faktisk har skandinavisk opprinnelse! ) Igjen må jeg innrømme at jeg lærte dette navnet mye senere under min utforskende lesning for å forstå julegodis laget av forskjellige kulturer rundt om i verden. Hjemme hos mine kristne venner kalte de disse bare 'cookies'!
Under Ganesh-festivalen strømmet barn og voksne fra hele leiligheten til hjemmet vårt for å be og synge aartis (vers som beskriver og lovpriser de forskjellige hinduistiske gudene og gudinnene) og nyte modaks (dampede/stekte dumplings fylt med kokos og jaggery) og andre tradisjonelle godbiter. Mat som jeg har opplevd er ikke bare et middel til næring for mange kulturer rundt om i verden, det er snarere en representasjon av deres historie, evolusjon, tradisjoner, lokale jordbruksmetoder, sesongbaserte råvarer som brukes som hoved ingredienser for forskjellige festivaler rundt året.. Den sier mye om de innfødte og innvandrermiljøene så vel som deres samhandling og sameksistens.
"Du må smake på en kultur for å forstå den," sier Deborah Cater. Og jeg føler meg virkelig velsignet over å ha blitt utsatt for et mangfoldige samfunn som hjalp meg med å utvikle en iboende respekt og forståelse for deres tro og tradisjoner sammen med å dele våre egne med dem. India har så mye mangfold og jeg håper å kunne introdusere dette mangfoldet til alle jeg kommer i kontakt med 🥰🙏